om

Om oss

Heisann

 

Velkommen hit:

til Nord-Odal i Hedmark. Her bor jeg med mine Cavalierer, jeg driver et lite oppdrett med et par kull i året. Her får valpene vokse opp i et trygt hjemmemiljø med andre Cavalierer, de blir sosialisert, kost med av besøkende, de blir kjent med både mennesker og andre hunder. Kort sagt, de blir vant til mye forskjellig. De blir vant til å håndteres, og endel lyder. Støvsugeren blir de også godt kjent med ;) De får også noen bilturer også før de er gamle nok til å flytte til sitt nye hjem.

 

Her vil de aldri oppleve å være alene, de har vokst opp i den lille flokken som bor her, og jeg er selv hjemmeværende. Så for meg er det veldig viktig å vite at du som valpekjøper har planlagt, og tilrettelagt godt for din valp når den flytter hjem til deg.

 

For meg er det viktig å følge NKK's og Norsk Cavalierklubbs retningslinjer for avl, derfor blir mine hunder årlig helsesjekket. De får en allmenn helsesjekk, kne og hjerte, og selvfølgelig øyelysning før avl. Noen av hundene er MR-skannet, og DNA-testet for CC, Dry Eye, og EF.

RAS- Rasespesifikk avlsstrategi er en god hjelper, og ikke minst et viktig verktøy for oss som driver oppdrett. Vi ønsker så langt som mulig å bidra til rasens beste. Både ved å ta vare på de egenskapene rasen er så godt kjent for, og jobbe for forbedringer og kunnskap om rasens utfordringer.

 

Styret i raseklubben, og de frivillige i mange verv, gjør en utrolig viktig jobb. De jobber kontunierlig for å følge med på rasens utvikling både her i Norge og i rasens «hjemland». De bruker masse tid på å tilegne seg fakta, og viktig kunnskap for å ta best mulig vare på rasen.

De holder kurs og seminarer årlig for å skolere oss oppdrettere, slik at vi skal kunne ta:

gode valg for vårt oppdrett.

Videreføre rasens utvikling på en positiv måte, og

hvordan vi best kan ta vare på rasens egenskaper som vi absolutt vil beholde

 

Kommunikasjon, lærevillighet og evnen til å «bruke» de «gamle» oppdretterene er utrolig viktig. De sitter med mye informasjon, kunnskap og erfaringer for mange generasjoner av våre Cavalierer. De er en ressurs som må brukes, for å kunne bevare rasen og jobbe med evt helseutfordringer.

Inngående presantasjon av meg og dyrene

 

For meg er det viktig å avle frem friske og rasetypiske hunder, og vil derfor følge Cavalierklubbens retningslinjer for avl. Hundene jeg avler på er øyelyst fri, hjerteundersøkt og kneleddsundersøkt U.A. De viser heller ingen tegn til Syringomyelia. Når jeg låner ut mine hannhunder er det viktig at tispe-eier også følger disse retningslinjene, og tar rasens beste med i sin vurdering av kombinasjon.

 

Jeg har vært med på mange valpefødseler, har assistert endel keisersnitt, og har fått erfaring med det. Jeg hjelper ofte andre med fødsler.

Jeg har lært om det praktiske, og om etikk og avlsregler for å drive et seriøst oppdrett til rasens beste. Høsten 2009 gikk jeg Cavalierklubbens oppdretterkurs, der ble vi satt inn i mye spennende, og dette fikk jeg lyst til å lære mer om. Har NKK’s oppdretterkurs nr 1 og nr 2. Etter det har det blitt mange seminarer og kurs i regi av Cavalierklubben, jeg stiller opp hvert år på disse.

om oss.

 

Huset kjøpte jeg i mai 2000, og er så heldig å ha stor tomt (ca. 5 mål) så vi har mer enn nok plass. Jeg er utdannet barne- og ungdomsarbeider, og er en ivrig hobbyfotograf og dyreglad dyreverner. Har sittet i styret i Dyrebeskyttelsen Norge avd. Hedmark i 7 år, fra 2005 til 2013. Etter det satt jeg i styret i Norges Encefalopati Forening Fylkeslag Hedmark/Oppland.

Pr i dag har jeg kuttet ut mange aktiviterer, og holder nå på med de to tingene jeg brenner mest for. Det er hund og foto, i den rekkefølgen.

 

Så hovedfokuset er nå på mine cavalierer, bevare rasen, og å jobbe for rasens beste, og så lager jeg «Cavalieren» (rasebladet) for Norsk Cavalierklubb.

Nr 2 er foto, jeg sitter i styret i Grenseland Fotoklubb på Kongsvinger. Der har jeg lært utrolig mye, det er en aktiv klubb med godt miljø, og jeg får fotooppdrag jevnlig. Som Bryllup, konfirmasjon, familiebilder, og selvfølgelig en del hundebilder mm. :)

 

Jeg er hjemmeværende, og er derfor som regel å finne hjemme hvis jeg ikke er en tur med hundene, fotograferer, eller en tur hos gode venner. Min helse har begrenset mitt liv betraktelig, men samtidig gitt meg muligheten å bruke mitt overskudd på det jeg brenner for, nemlig dyr og fotografering. Hundene gir livet mening. I årenes løp har jeg ofte passet hunder, og jeg tar imot hunder mens eiere er på ferie ol.

 

Jeg driver alltid på et eller annet prosjekt med å restaurere huset, til nå har jeg lagt nytt tak, etterisolert, og drenert, byttet flere gamle vinduer og satt inn to verandadører. Jeg har gjerdet inn på sørveggen og vestsiden av huset, så jeg har to separate uteområder for hundene. Greit å ha når man må dele løpetisper og hannhunder, ellers er området på sørveggen for valper, der klarer de å gå ut og inn fra tidlig alder. Jeg har vært heldig å få valper på vår/sommer, og da står døren oppe hele dagen, og hundene går ut og inn som de vil. Veranda-dørene er tilknyttet inngjerdingene, slik at hundene alltid er inkludert i familielivet. Nå har prosjektene flyttet seg inn i huset. Jeg har oppdaget de siste par årene, at alt jeg gjør på huset har en tendens til å bli tilrettelagt for hundene og hundeholdet, hehe ;)

 

Hvordan hunder ble ”mitt livs kjærlighet”

Jeg vokste opp med hund, ikke hjemme men på ferie hos mormor. Min lidenskap for dyr, og spesielt hund utviklet seg med mormors feriehunder. Holdningen og respekten for dyr og natur er en vakker arv jeg har fått etter mine besteforeldre ”på skogen”. Jeg har lært respekt for livet, og lever ydmykt på dyrenes premisser. Jeg vokste opp med katt hjemme, og har selvfølgelig katt nå også. Katten Lille ble en moden kastrert dame, 15 år ble hun. Hun ble født 6. juli 1998, og kom til oss bare 5 uker gammel. Tengel adoptere henne og de var uadskillelige til Tengel døde i 2005. Vår første hund var en fantastisk New Foundland. Boans Black Mr. Aaron ble født på Hokkåsen 22. februar 1990. Vi måtte avlive han som følge av HD 22. september 1994. Vi hadde noen få fine år sammen. Aaron ble ca. 4 år. Så kom han som skulle bli mannen" i mitt liv". Blandingen Tengel kom til meg som omplasseringshund når han var nesten to år gammel. Han ble født i Torsby 23. desember 1995. Tengel ble 10 år.

 

Så skulle min første Cavalier komme. Jeg hadde lett etter en liten rase, en kompis til Tengel og fant Cavalieren helt uimotståelig. Jeg hadde funnet en oppdretter jeg likte, og ble mange turer dit mens jeg ventet på valpen skulle bli født. Etter gode resultater i ringen med Aaron hadde jeg lyst til å stille litt igjen. Nå kom Kaso, en Cavalier King Charles Spaniel. Myrmotunet’s Kong Kaso ble født på Løten19. februar 2001, og for en sjarmør. Kaso ble nå 14,5 år. Så kom min andre Cavalier, Myrmotunet's Golden Boy Uriel. Han ble født 15. januar 2006 og ble 9,5 år.

 

Det hele endte med at jeg ble så glad i Cavalieren som rase, ikke bare mine egne. Så meldte tanken om å gjøre noe for rasen seg, og med det kom tanken med oppdrett. (Siden gikk ting sin naturlige gang kan man si, og det ble èn til, og èn til).

Så kom Myrmotunet’s Ikaros Lislis Dida, hun er født 10. Juni 2010. Senere har Minnie kommet hun er født 31.12.2011. Mika er født 30.11.2009. Juliet er født 24.12.2012.

 

Etter dette kommer hundene fra eget oppdrett. Isabelle, Ellie og Gunne.

I fjor sommer kom en ny katt i hus, omplasseringskatten Zoi. En bengal på 3 år, som er veldig sky. Jeg har jobbet utrolig mye med henne det siste året, og håper etterhvert hun vil få tillitt til både hundene og besøkende. For her blir hun, det er ikke snakk om at hun skal bli en kasteball i systemet av omplasseringsdyr :)

 

Nå kan jeg ikke forestille meg livet uten hund (og èn katt), det har blitt en livsstil, og foto er hobbyen :)

Kopirett @ Alle rettigheter